Vår utsendte var blant de heldige som fikk snakke med rockeikonet i forbindelse med utgivelsen av hans selvbiografi.
— Utmattelsen var min venn, sier Bruce Springsteen, henslengt i en stol. Han snakker om sine maratonkonserter, og hvordan den fysiske kraftprestasjonen ble en måte å holde depresjonen unna. "Da er man for trøtt til å være deprimert", konstanterer han nøkternt.
Det er bare et av mange emner vi snakker om denne ettermiddagen sentralt i London når Springsteen møter en gruppe heldige europeiske journalister i et inimt auditorium på Institute of Contemporary Art.
Ikke alle spørsmålene under pressebegivenheten er like skarpe som en stund sammen med en av rockens største sangskrivere burde anspore til, men likevel blir det naturligvis et par uforglemmelige timer med den sympatiske 67-åringen.
Gategutt
Det er nå 41 år siden en 25 år gammel Bruce Springsteen første gang landet på europeisk jord, nærmere bestemt Heathrow Airport, i august 1975. Med skinnjakke, overdimensjonert strikkelue og sin gategutt-attitude fra New Jersey – og en av rockens all time aller beste skiver i ryggen i form af gjennombruddsalbumet Born To Run.
"Endelig! London er klar for Bruce Springsteen!", proklamerte neonskiltet utenfor spillestedet Hammersmith Odeon ved i London. Fryktelig pretensiøst, synes den 25 år gamle Springsteen den gang, for - som han skriver i selvbiografien - det er jo for faen ikke tilfeldig at det heter SHOWbusiness. Det handler om å vise publikum noe, ikke snakke om det.
I ettermiddag kan det neppe herske noen tvil om at London - eller i alle fall den lille skaren inviterte journalister - i den grad er klar for Bruce Springsteen, som i dag er kommet nettopp for å snakke.
Først er det forfriskninger, så en kort velkomst fra en forlagsrepresentant - og så kommer han inn døren bak oss og lunter ned til den lille scenen hvor han skal intervjues av en fransk journalist før det åpnes for spørsmål fra salen. Dongeribukser - naturligvis - og en skinnjakke over t-skjorten. Så er vi i gang.
Dylan, Donald Trump og Moby Dick
Vi rekker blant annet å snakke om Donald Trumps presidentkandidatur ("han undermineerer hele den demokratiske prosess"), foreldrerollen ("det var mange ting som ikke falt meg helt lett"), Bruces egen far, Bob Dylans nylige nobelpristildeling - og Heman Melvilles klassiker "Moby Dick", som Bruce nylig har lest ("den er faktisk ikke så vanskelig som man tror - men du lærer mer om hvaler enn du noengang hadde ønsket").
Underveis leser også Springsteen utvalgte passasjer fra sin velskrevne selvbiografi - blant annet avsnittet om det første besøket i London på sommeren i 1975, og det om opptredenen på SuperBowl i 2009 - og etter litt over en time er det over. Men ikke helt.
For også denne ettermiddagen i London- som på scenen og på plate - viser Bruce seg som sjangerens mest gjennomsympatiske: Etter at den formelle seansen er slutt setter han seg ned med journalistene i baren, tar seg en øl og stiller opp til fotografering, småprat og signering av selvbiografien, som kom i forrige måned og egentlig er grunnen til at vi har vært samlet her i dag.
En lenger oppsummering av Q&A-seansen i London publiseres på GAFFA.no på et senere tidspunkt.
