GAFFA.no - alt om musikk.
NRK-bakmann med humoristisk tofotstakling på norske sangtekster i ny bok.
Sigmund Falch som til vanlig jobber som produsent i NRKs Side om side tar på seg rollen som hele Norges fryktinngytende vingeklipper av bevingede sangtekster i den ferske humorboken «For mange tommeltotter – en kritisk analyse av kjente, norske sangtekster».
I boken, utgitt på Font Forlag, går Sigmund Falch analystisk og (noe urimelig) vrient til verks i møte med norske klassiskere av artister som Kaizers Orchetra, Bobbysocks, Jan Eggum, Rune Rudberg, Stein Torleif Bjella, Raga Rockers, DeLillos og Bjørn Eidsvåg, for å nevne noen.
LES OGSÅ: Arrangerer julefestival.
Hvor kom denne idéen fra?
— Det er så enkelt som at jeg hørte Sett At Vi Sier Det Sånn av Bertine Zetlitz og Prepple Houmb. Fin låt, definitivt. Men jeg skjønte ingenting av hva de sang. Absolutt ingenting.
— Da jeg var i nærheten av en datamaskin etterpå googlet jeg teksten, leste den nøye og skjønte fortsatt ingenting. Er det jeg som er grunn og dum, tenkte jeg, og satte igang med å analysere. Så ble det litt tekst etterhvert, da.
— Videre tenkte jeg at det kanskje er flere som sliter.
LES OGSÅ: Legendariske garasjerockere søker konsert i Norge.
Og slik var Sigmund Falch i gang. Han begynte å ta for seg låter som regnes som norsk allemannseie og stilte seg spørsmålet: Hva er de synger om, egentlig?
Han fant mye rart.
Stein Torleif Bjella og Rune Rudberg – i samme bok
Har du for eksempel noen gang tenkt over at Kaizers Orchestra sender den fiktive karakteren Sven Korner til både helvete og himmelen på en og samme tid i Ompa Til Du Dør?
Artikkelen fortsetter under bildet.
Forfatter Sigmund Falch. FOTO: Helge Brekke / GAFFA
At Halvdans Sivertsens Ti Tusen Tommeltotta i bunn og grunn dreier seg om «en tungt tilbakestående mann som kommer ubedt, klart beruset og snørrete til en fest»? Som kommer «valsende i stillongs og innleder besøket med å skrike ‘Æ vil ha dæ!’ opp i ansiktet på en av vennene?»
At en bokstavelig lesning av Stein Torleif Bjellas Separate Sinn gjør at tekstens jeg-person kjører en utrangert lastebil over en fjellovergang, for å parkere i tunet til ekskjæresten og titte inn vinduet hennes fra den skranglete lastebilens vindu i hele to døgn?
LES OGSÅ: Kokte suppe av sin caps og ga til medmusiker.
Eller at Rune Rudbergs Ut Mot Havet faktisk har «Hei du var solen i ditt hår» i refrenget, og ikke «Hei du har solen i ditt hår» – og at det da ender opp med å bety noe ganske annet? Som Falch skriver i sin analyse:
«‘Hei’ er en ryddig og fin inngang, men så gir han seg i kast med å beskrive personen han hilser avslappet på. Og den beste måten å gjøre det på, er altså å si at vedkommende til forveksling ligner solskinn som treffer hodehår.
Vi får tro at hårpryden, eller frisyren, er det dominerende ved denne personen. La oss videre anta at det dreier seg om en dame, selv om det ikke sies uttrykkelig. Rune er jo en damenes mann.
Vi snakker altså om en betydelig manke – en såte så omfangsrik og massiv at den overskygger alle andre sider ved hennes personlighet. Hun er blitt sitt eget hår, eller håret er blitt henne.»
Brodd i bunn
Selv om det er humor så ligger det vel en brodd i bunn her, Sigmund?
— Ja. Jeg må jo mene det på en måte. Selv om jeg selvfølgelig har tatt på meg ekstra, ekstra vriene briller så mener jeg jo det jeg skriver. Samtidig ser jeg jo at det er en svært urimelig måte å analysere sangtekster på. Jeg fjerner musikken, deler det opp i masse biter og setter det sammen akkurat slik jeg selv vil.
LES OGSÅ: Zappa-hologram på turné.
Falch mener humorpotensialet er større jo klokere artister har forsøkt å være.
— Det blir ofte farlig når du vil for mye og prøver veldig hardt. Det er som med alpinister, hvis de vil for mye, kjører de ut. Det er litt det samme med artister som virkelig har lyst til å si noe viktig.
Sigvart Dagslands Blomster Me Aldri Såg er et godt eksempel på dette, sier han med glimt i øyet. Selv om låten er gjennomgått i boken, klarte Falch aldri å trenge inn i hva det egentlig står i teksten.
Tante Borghild
Det er likevel greit å ha in mente hvordan det ser ut på andre siden. Som en avslutning legger Falch ved slik «forfatteren» av boken helst mener en tekst bør se ut. Det perfekte eksemplet mener han er Borghild av Omar Østli.
Borghild hadde den fineste hatten i byen.
Rundt halsen bar hun en edelsten, ringen på fingeren hennes
var grønn
Hun brukte en parfyme som hun syntes var skjønn
Tante Borghild, Tante Borghild
Tante Borghild hadde rak profil.
Selv om hun mista mannen sin da hun var ung.
Hun likte å pynte seg og møtte dagen med et smil.
Hadde det varmt og god, hun fyrte med koks.
Tante Borghild, Tante Borghild
Borghild jobba mange år i bomullsspinneri.
Om kvelden likte Borghild å legge kabal.
Da hun ble gammel ble hun brått syk.
Og da hun ikke ville lenger sovnet hun inn.