Prisvinnende forskningsartikkel setter ord på «strømmeparadokset».
De to medieviterne Arnt Maasø og Hendrik Storstein Spilker undersøker i en prisvinnende forskningsartikkel det de kaller «strømmeparadokset». Dette handler om at den enorme valgfriheten på verdens musikkstrømmetjenster ikke fører til at man lytter på mer forskjellig musikk. Tvert imot blir musikken som spres og lyttes til bare likere og likere.
Artikkelen ble tildelt prisen for beste medievitenskapelige artikkel under Norsk medieforskerkonferanse i Stavanger.
– Artikkelen baserer seg på 10-12 år med forskning på musikkstrømming. Det har skjedd endringer i musikklytting over tid som både jeg og kollegaen min gradvis begynte å legge merke til. Det som ligger i bunn er hvordan medieplattformen, “strømmetjenester”, påvirker lyttemønstre og spredning av musikk, forteller Arnt Maasø til nettmagasinet Presset i et intervju.
Han fortsetter:
– Samtidig snakker vi om det vi kaller for strømparadokset, som flere har begynt å legge merke til. Det handler om at selv om vi har tilgang til mer musikk enn noen gang, så blir lyttingen vår og musikken som spres likere. Og det er et paradoks. Hvorfor blir det likere når det finnes mer?
Portvoktermekanismene
Videre i intervjuet med Presset forklarer Maasø noen av de mekanismene som ligger bak et slikt utfall.
– Vi foreslår seks mekanismer som vi kaller gatekeeping-mekanismer. Disse fungerer som en slags portvoktermekanisme, og er en kombinasjon av hvordan algoritmer fungerer, hvordan vi som mennesker fungerer, hva vi søker etter og hva vi er opptatt av og hvordan tjenestene er designet. Det er seks mekanismer, eller seks måter å virke på, som bidrar til dette paradokset – altså paradokset ved at vi hører på mer av det samme, selv om vi har mulighet til å høre på mer forskjellig enn noen gang.
Maasø påpeker til Presset at mye også er bra med strømmetjenester, men at det er en pengemaskin for de som eier plattformene, mens de aller fleste som bidrar til musikklivet tjener så godt som ingenting.
